Forord

Saktonas er et kunstspråk, dvs. et oppkonstruert fantasispråk som er laget hovedsaklig for å tilfredsstille forfatterens interesse. Det ligger i dette tilfellet ikke noe bestemt formål eller filosofi bak, og det hele er ganske enkelt ment som underholdning for spesielt interesserte, i form av et slags eksentrisk kunstverk. Bakgrunnen er en sterk interesse for språkenes oppbygning og virkemåte, samt et grunnleggende nivå av fagkunnskaper fra en bachelorgrad i språkvitenskap. Arbeidet med Saktonas har gjennom en del år vært et stort fritidsprosjekt, både med tanke på selve innholdet, og med tanke på de typografiske og programmatiske sidene ved å fremstille det på et nettsted sammen med en viss grad av funksjonalitet. På sikt er målet å bygge opp en gradvis mer fullstendig ordliste, samt fylle inn detaljer om grammatiske konstruksjoner, men kjernen i språksystemet er i alle fall i ferd med å ta tilstrekkelig form til å vises frem. I lang tid vil det dog trolig komme stadige tilføyelser, endringer og presiseringer.

Utdyping

Saktonas er ikke ment å være det perfekte språk, verken generelt eller på noe avgrenset område, men jeg har gått langt i å lage noe som best mulig tilfredsstiller min personlige smak og ordenssans. Verdien av det hele dreier seg ikke om noen ytre funksjon eller hvordan språket hypotetisk sett ville egnet seg som morsmål for en gruppe mennesker, men snarere om en slags logisk estetikk tilgjengelig for den som betrakter språket utenfra, som et fremmedspråk. Noe annet er faktisk ikke engang ønskelig, fordi det uunngåelig ville medført ukontrollert utvikling av et system som ikke er ment å forandres. Jeg håper at de som måtte være interessert, vil se de mange omhyggelige mønstrene og finne dem tilfredsstillende. Når det kommer til stykket, er utfallet av arbeidet naturligvis også formet av uendelig mange små og store tilfeldigheter. Det er jo ikke minst slik at enhver idé oppstår fra et utgangspunkt, og dermed avhenger av tidligere arbeid, hvilken kunnskap man sitter inne med, og til syvende og sist ens egen personlige bakgrunn. Jeg har gjort mitt beste for å bryte ut av rammene for de europeiske språkene jeg er mest fortrolig med, men uten å strebe etter å gjøre produktet overmåte eksotisk. Saktonas er dessuten ment å fortone seg noenlunde naturlig, samtidig som det ikke nødvendigvis oppfyller alle påviselige språklige universaler, og uten de naturlige språkenes små og store uregelmessigheter.

Kriteriene for utformingen av språket

Det største fokuset ligger på bøyningsrikdom, grammatisk eleganse og regelmessighet. Den betydningsmessige rikdommen består i et godt utvalg av ordformer og setningsoppbygninger, og med grammatisk eleganse menes et estetisk forhold mellom de grammatiske trekkene og lydformene de uttrykkes med. Regelmessighet er høyt skattet, men ikke i form av enkelhet, blant annet fordi det også er lagt vekt på variasjon. Forøvrig er det tilstrebet god utnyttelse av hver stavelse, samt høy grad av presisjon. Noe av det viktigste ved et språk er forøvrig hvordan det lyder, og hvordan det kjennes ut når man uttaler det, så jeg har også brukt brukt mye tid på å velge de rette lydene og lydgruppene, og de rette lydformene til de rette avledningene og bøyningene, med tanke på begge de nevnte momentene.

Mye tid og krefter er investert i å oppnå den rette balansen mellom de nevnte kriteriene, og leseren vil fort oppdage at dette språket tross alt er fullt av kompliserende detaljer. De fleste av dem er av hensyn til klang eller uttale, men noen har faktisk kun til formål å gjøre grammatikken mer spennende, noe som jo også er et viktig hensyn i denne sammenhengen. Jeg våger imidlertid å påstå at når vi tar kompleksiteten i betraktning, er Saktonas mye lettere å forstå enn man kan få inntrykk av etter en overfladisk beskrivelse, og antallet regler er nok lavere enn i mange naturlige språk. Men det har uansett vært viktig for meg at alle de grammatiske kategoriene og trekkene enten forekommer i den virkelige verden eller i det minste virker psykologisk realistiske.

Litt om formsystemet

De grammatiske mønstrene i Saktonas er svært regelmessige, uten vilkårlige forskjeller i hvordan de enkelte leksemene bøyes. Med unntak av fonologisk betingede allomorfer gjelder de samme affiksene for alle leksemer i samme ordklasse eller - i det minste - en veldefinert underklasse av denne. Grammatiske trekk som er relevante for flere ordklasser eller underklasser markeres derimot ofte på ulike måter i hver av disse. Språket har et temmelig stort tilfang av avledninger, bøyninger og funksjonsord, men dette rettferdiggjøres av kombinatorikk og andre former for logiske sammenhenger som gjør det ganske greit å holde styr på.

Alle de morfologiske reglene er konkatenative, dvs. at de består i å kjede sammen lydformer, snarere enn å omdanne dem fonologisk. Dette samsvarer med tendensen blant verdens språk, selv om en viss blanding også er vanlig. Typologisk sett er Saktonas et svært syntetisk og agglutinerende språk - syntetisk i den forstand at en gjennomsnittlig ordform uttrykker mange forskjellige grammatiske trekk, og agglutinerende i den forstand at disse stort sett fordeler seg med ett trekk per morfem (minste formenhet). Denne siste egenskapen skaper automatisk et minstemål av orden, og syntes å passe godt i denne grammatikken.

Sondre Solheim, 8. november 2021

PS: Slå opp ukjent språklige begreper i begrepslista.